Huset i Skagen

Det første som rinner deg i hu, er nok lyset, lyset i Skagen. Kanskje fordi det er så spesielt, eller fordi det er så mye omtalt, det er vanskelig å vite – men tenke på det, det gjør du. Det var lyset som lokket en brokete skare med skandinaviske kunstnere til nordspissen av Jylland i tiårene rundt forrige århundreskifte. I det fornemme selskapet finner vil malere som ektefellene P. S. og Marie Krøyer og Michael og Anna Ancher, foruten landsmennene Holger Drachmann og Viggo Johansen, svenskene Wilhelm von Gegerfelt og Oscar Björck, nordmannen Christan Krohg, alle malere, samt den danske kritikeren Georg Brandes og den svenske komponisten Hugo Alfvén, bare for å nevne noen.

Brøndums Hotel ble umiddelbart navet som kretsens sosiale liv dreiet seg rundt. Fattige kunstnere ble raust traktert mot betaling i natura. Uten Brøndums ingen Skagenkoloni, intet friluftsmaleri, ingen dansk impresjonisme med innslag av naturalisme og realisme. Når så døtrene i eierfamilien giftet seg med gjestene, en av dem, Anna, ektet Michael Ancher, ble båndene enda sterkere.

Skagenmalernes motiver er spredt på postkort over hele verden, som Krøyers maleri av sin kone Marie og Anna Ancher i lyse, uplettede lange kjoler med tekkelig høy hals på spasertur langs Skagen Sønderstrand, en febrilsk drømmeaktig visjon. Kanskje utveksler de fortroligheter som før eller senere skal ødelegge livet hans. Krøyer malte som om han allerede visste. Marie forlot etter hvert ektemannen for å leve med Hugo Alfvén. Krøyer kom aldri over det.

Hans livsbejaende bilde Hipp hipp hurra, olje på lerret, oppnådde også kultstatus. De var fortsatt i sin spede begynnelse. Maleriet skildrer en hagefest i vennekretsen fremstilt som en hyllest til vennskapet, kjærligheten og kreativiteten. Maleren fanger briljant det funklende lysspillet i løvverket og krystallglassene.

Likevel var det ikke først og fremst lyset som lokket oss hit. Ikke denne gangen. Det var huset, huset i Skagen, bare noen få kvartaler fra hagen på Markvej 2 hvor Krøyer foreviget feiringen av familien Anchers innflytting en sommerdag i 1884. Det enkle fiskerhuset med pusset fasade ble bygget drøyt ti år senere, i dag er det en betydelig større bolig, men karakteren og følelsen er fortsatt intakt.

Morten Wæhrens fra Arkitekthuset Vodskov A/S er ansvarlig arkitekt for den seneste renoveringen med tilbygg. Dette er en oppgave som krever finfølelse – den kulturhistoriske bevaringsverdien er nemlig betydelig. Prosjektet er gjennomført med absolutt gehør for tradisjon og omgivelser.

Bygningen består av to bygningskropper, hvorav den ene er tverrstilt med et vakkert karnapp ut mot gaten. Stakittet rundt tomten følger tradisjonen og er lavt og hvitt. Grener av blå, fiolett og rosa bondehortensia bryter seg ut mellom lektene. Fasaden har den gule fargen som er så typisk for Skagen, det gjelder både Nye Skagen ved Kattegatt og Gamle Skagen, som vender mot Vesterhavet, hvor solnedgangen i den lumre sensommerdisen er like napoligul som husene.

Det nette, klassiske valmtaket med rød teglstein er rammet inn av en hvit kant. Det sies at de hvite stripene hjalp Skagens fiskere med å finne veien hjem i regn og mørke, men det er trolig en skrøne. Fenomenet var vanlig i fiskebyer langs hele kysten, men det er bare Skagen som holder den nordjyske sedvanen i hevd. Det finnes en praktisk forklaring på ordningen. Løse takstein på lekter var et lett bytte for den sterke vinden. Hvis bare én takstein føk av gårde, var risikoen stor for at hele taket kunne bli skrellet av i ett vindkast. Der de kunne komme til fra innsiden, murte de taksteinene fast. Men møne, kortsider og fot måtte mures fra utsiden med mørtel som ble strøket med hvit kalk, litt som å sette sammen et pepperkakehus med glasur. I dag er konstruksjonen mer stabil, lagte tak forblir liggende. Men stripene går aldri ut.

I den eldre delen av huset har arkitekten vridd kjøkkenet 45 grader og satt det i umiddelbar forbindelse med dagslyset og hagen. Døren er Steneby, det gjelder også mesteparten av snekkerarbeidet i huset, med unntak av vaskerommet, der døren er Lindö. Vår arkitekt, Dorthe Theilade, har valgt fargene og innredet med fast innredning for å skape et harmonisk helhetsinntrykk i huset. Fargevalget er svalt skandinavisk og fargene er stort sett våre egne, Kalk på veggene på kjøkkenet og Klippa på skapene, Ax i gjesterom, Mandel i entré og vaskerom, Skog på badet samt Cumulus på soverommet, i noen tilfeller supplert med fargen Pigeon Dove Grey fra Farrow & Ball, diskret og avslappende for øyet.

Sidekarmene til dørene har en klassisk Skagenprofil. Den glatte veggen på kjøkkenet fikk etter Dorthes bestemte oppfordring en list som gir tyngde til nederste del av rommet, lik hvordan en steinsokkel på et gammelt hus gir tyngde til fasaden.

List og border med høyere glans tilførte liv til veggen og ga rommet en annen stemning. «Litt hygge,» sier Dorthe. Hun blir lyrisk når hun snakker om samarbeidet med både de andre aktørene og byggherren. Det sjarmerende og stilbevisste eierparet har heller ikke så mye som et øyeblikk følt seg fristet til å gå på akkord med kvaliteten. «Det gjør det lettere», mener Dorthe.

Benkeplatene på kjøkkenet er en brasiliansk kvartsitt, hvit Macaubus, med tråder som slynger seg som stier gjennom steinen. Marmoren i benkeplatene på badet er J'adore, en av Dorthes favoritter. I alle rom, med unntak av vaskerommet, prydes dører og skuffer av vår egen knott Frö i messing. Selv blandebatteriene på kjøkken og bad av merket Christiansborg i variert utførelse er av messing. Armaturen i tidløs stram klassisk stil ble utviklet i forbindelse med gjenoppbyggingen av Christiansborg slott i København etter brannen i 1884 og har vært i regelmessig produksjon siden 1918.

Det nye kjøkkenet i det tidligere fiskerhuset er sømløst knyttet sammen med tilbygget. I rommene her finner vi det ypperste av dansk møbelkunst i blonde treslag på gulv av brede bord i hvitlasert ask. I hovedsoverommet i andre etasje er gulvet senket slik at rommet virker større. Slik unngikk de et forstyrrende utvendig inngrep. Skagens skyline er dermed intakt.

Fra entréen på forsiden er det fritt leide tvers gjennom huset og ut til den frodige hagen på baksiden. På gulvet er det lagt lys, sandfarget, håndlagd byggekeramikk, kolumba. Dette er faktisk hagens avlange klinker satt på høykant – enda en finesse som visker ut grensen mellom inne og ute.

Hagen er signert Mikkel Thorhauge fra Thorhauge Anlægsgartneri. Den er både formell og leken, et sted for rolig sosialt samvær og seriøse samtaler, forhandlinger til og med, men like gjerne fest og glade krumspring. Den er utformet i tett dialog med eierne. Rom etter rom åpner seg i det grønne, hvelv etter hvelv, lysninger og lunder av Pinus Sylvestris og Pinus Nigra, furutrær med lange, myke nåler som pinjens, beplantning med platan med pergolaer, blå innslag av lavendel og roser, blant dem vakre Alba maxima, Skagens rose, Krøyers rose, en busk med blomster i hvitt og blekrosa udødeliggjort av maleren. Hans Roser, olje på lerret, skildrer Marie tilbakelent i solstolen med en avis i fanget. I forgrunnen står en enslig rose i andektig blomst. Krøyers maleri er en stille bønn.

Midt i hagen ligger den nedre terrassen i lys kolumba, et lite amfiteater, en uteplass omgitt av klatrehortensia. Det er en aldeles fortryllende hage full av gåter og tegn å tyde, en liten lysthage på jorden hvor ingenting forekommer mer naturlig, og mer passende, enn å heve glasset og utbringe en skål. Hipp, hipp, hurra!