Byggerne

Gården stammer sannsynligvis fra slutten av 1600-tallet. Ingen vet nøyaktig. Fløy, stabbur og vaskerom eller bryggerhus er bevart i noenlunde opprinnelig stand og minner om den karolinske tiden. Slik det var vanlig på landet i gamle dager var kjøkkenet plassert i fløyen og hadde åpen peis og ovner. Dessverre er ingenting av dette bevart, forteller Ulf Lundh, som er en av medeierne i gården.

Herregården er av langt nyere dato. En storbonde i området, en del av Östergötasletten nordøst for Linköping, fikk huset i skogholtet renovert så sent som på 1890-tallet for datteren Beata, derav gårdens navn. Den opprinnelige kjelleren er bevart, med hvelv og vegger av metertykke granittblokker. Imidlertid trenger hele huset renovering. Det må legges nytt tak, vinduer må skiftes og fasaden pusses opp, forteller Ulf.

Og det vil skje i tur og orden. Før man aner. Alle på gården, Ulf, kona Mia, søsteren Birgitta og hennes tre sønner, Johan, Björn og Jonas, samt barndomsvennen Per, er født byggere og har bred erfaring. Før han flyttet til Beatelund og Rystad der Ulfs familie på farssiden har sine røtter, delte han og søsteren Birgittas familier bolig. I 15 år renoverte de det gamle tinghuset i Gistad. Å bo sammen var både praktisk og hyggelig, og ikke minst gjorde det finansieringen enklere, påpeker Ulf.

I dag bor han og kona Mia i første etasje på herregården, nevøen Björn i en leilighet over dem, søsteren Birgitta i fløyen og nevøen Jonas i et lite anneks på eiendommen, mens nevøen Johan deler en nybygd tomannsbolig med Ulfs barndomsvenn Per. Høres det komplisert ut? For enkelhets skyld har alle kjøkken fra Kvänum. Noe som ikke er så rart. Sammen med kollegaen Michael Anderlund eier og driver Ulf Kvänum Kök AB i Linköping.

Gårdens siste prosjekt er tomannsboligen ved siden av veien. Jeg har alltid valgt å bo i gamle hus og ønsket å bygge nytt på gamlemåten, gjerne med resirkulerte materialer, forteller Ulf. Han kjente til et bindingsverk fra 1850 som var 9x13,5 meter langt og 3,5 meter høyt. Det hadde ligget under tak i 30 år som en godt bevart hemmelighet hos LGB Timmerhus AB.

Prosjektet skulle vise seg å by på hindringer, både juridiske og økonomiske. Byggetillatelse og byggelån ble først i orden etter at regler ble endret og tomter skilt ut. Det tok tid. Men tålmodigheten seirer, og i dag står det der, et enkelt og litt strengt hus med et fint valmet tak i falset metall, flott mursteinsvegg og brannmur mellom de to delene av huset samt åpne planløsninger. Nytt, men samtidig gammelt, med en liten fløy på hver side. Mursteinene stammer fra et rivningsprosjekt i Linköping. De nøye restaurerte støpejernsradiatorene har slottsbrytere og synlige kobberrør.

Eksteriøret bygger på 1700-tallets arbeiderboliger, forteller Ulf. Vi ønsket en variert, men ensartet stil på gården. Med et tradisjonell bindingsverk i tre bestemte vi oss for en krypkjeller av Leca i doble lag for isolering samt en avfukter for å holde det tørt. Oppå der la vi et grangulv av 40 millimeter bord, saget fra øverst til nederst og spikret i en ni meter lang furubjelke på 140x180 millimeter. Planlegger dere å kjøre inn med en stridsvogn?, lurte leverandøren på.

Til isolasjon har vi benyttet naturbaserte materialer som leire og trefiber for å slippe å bruke glassfiber. Vi ønsket jo et hus fra gamle dager, sier Ulf. Den utvendige fasadekledningen består av egensaget furu med lekter og bord av gran. Vi brukte en formue på håndsmidd spiker, ler han. Nesten hele huset har grangulv, ekte lutede og såpeskurte gulv som vil lysne med årene og få et karakteristisk preg. I entreen og på vaskerommet er det valgt kalkstein.

Per satset fullt og helt på Real Classic, Dalby Kalk på kjøkkenet, Ekeby Klippa på vaskerommet, Dalby Sand på badet, Broby Ax i hallen og Dalby Dimgrå i biblioteket. Johan er yngre og mer moderne, uansett hva det måtte ha med saken å gjøre. Han valgte Liljencrantz Amber i kjøkkenavdelingen, Brahe Amber på badet og Mellby Storm på både soverommet og vaskerommet. Diskré og rustikt, raffinert og enkel på samme tid.. Alt akkompagnert av moderne design som Theselius' Bruno-stol, en hyllest til designeren Bruno Mathsson.

Som om ikke det var nok, fant de også tid til å bygge et anneks da Jonas valgte å flytte hjem til gården. Stilmessig er det lille huset knyttet til de øvrige bygningene. Innvendig bærer det preg av “compact living” med smart funksjon og fin form. Jonas valgte Trolle Skog på kjøkkenet og har ikke angret et sekund. For ordens skyld vil vi også nevne de andre deltakerne i dette Kvänum-rallyet. Ulf og Mias kjøkken på herregården er Sundby Pärlgrön. Björns kjøkken i leiligheten over er Broby Studio Green. Birgittas kjøkken i fløyen er egentegnet og -innredet. På den tiden jobbet hun i Kvänum og deltok på et internt kurs, og kjøkkenet var hennes eksamensoppgave. Nå er det 16 år gammelt. Det er nesten ikke til å tro.

I utgangspunkter er alle på gården involvert i alt, alle hjelper hverandre og bidrar på sin måte. Som byggherre hadde Ulf det overordnede ansvaret for prosjektet. Han tegnet det meste og forsøkte etter beste evne å innfri ønsker med hensyn til peiser, trapper, ølkjellere og kino. Per fant en leverandør av dører og vinduer, og viste seg som en mester med sagen. Som ung jobbet han nemlig i skogen. Og hadde ikke glemt gamle kunster. Tolv fullvoksne furuer og en hundre år gammel gran ble forvandlet til bord og lekter. Johan er elektrikeren med øye for detaljer og design. Jonas støpte fundamentet og håndterte det tunge arbeidet med bindingsverket sammen med Björn, som også tok seg av rengjøringen av mursteinene. Hauger av murstein ble fraktet til byggeplassen av Grållen, gårdens ikoniske Ferguson TE20, det manglende leddet mellom hest og traktor. Og ikke minst må vi nevne Birgitta og Mia – uten dem ville ingenting ha fungert.